intervju: overgrep, hjelp osv.

ei venninne av meg hadde en oppgave på skolen om overgrep.
da intervjuet hun meg.

her er da intervjuet:

1.Hvem var overgriperen?
-pappa


2.Når startet det?
-når jeg var mellom 4 og 6 år.


3.Har og når evt. sluttet det?
-det er over. det sluttet da pappa tok livet sitt i 2003, da jeg var 14 år.


4.Hvordan påvirket det deg da og den dag i dag? (selvbilde) (skyldfølelse)
da påvirket det meg på andre måter enn den dag i dag. jeg var veldig redd og engstlig til
enhver tid. redd for at det skulle skje noe. nå så har jeg fått angst, deprisjoner, veldig
dårlig selvtillit, og skyldfølelse (for det om jeg egentlig innerst inne vet det ikke var min skyld)


5.Har du tenkt på, eller forsøkt å ta ditt eget liv?
jeg har mange ganger tenkt på å ta livet mitt. jeg har også prøvd en gang. når jeg prøvde så
var det for å slippe å fortelle noe om det som hadde skjedd.nå når jeg kun har tenkt på det er
det for å slippe unna alle problemene som har fulgt med.


6.Hva hindret deg til å fortelle om det?
det som hindret meg var jo det at pappa sa jeg IKKE skulle si noe ti noen. man har jo respekt for
foreldrene dine. han nevnte også spesielle personer jeg ikke skulle si noe til og det var
mamma og min beste vennine. å hvem skulle jeg da si det til?


7.Hvordan stoppet det? Fikk vedkommende straff?
det stoppet da pappa tok livet sitt. vis han ikke hadde gjort det så er jeg redd det kunne holdt på
ennå lenger enn det gjorde. siden han var så feig å tok livet sitt og jeg ikke turte å fortelle noe
så fikk han ingen straff.


8.Har vedkommende forsøkt å ta kontakt med deg i etter tid?
siden han er død, så nei.


9.Hvordan reagerte folk rundt deg når du sa det? (familie)
mamma var den første jeg fortalte det til å hun reagerte med å trøste meg og faktisk tro meg. noe som var
veldig bra eller så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. men familien til pappa(bestemor og tanter)
trodde det kun var noe jeg sa for å hevne meg på pappa fordi han tok livet sitt.


10.Ønsker du å fortelle meg hva overgriperen gjorde? (nei for personlig)
tror kanskje ikke det er så innteresant for andre å vite. men han drev jo også med psykisk terror.


11.Har du fått en større eller mindre åpenhet med de rundt deg etter at det kom frem?
altså i familien er det ikke mye åpenhet om det. men blant venner har det vært mye bedre. folk har virkelig
forstått meg. og noen har spurt veldig mye (noe som er veldig bra, for da blir det ikke så mye tabu)


12.Legger du skyld på at noen ikke oppdaget dette før?
egentlig ikke, jeg vet at pappa skjulte dette veldig godt for omverden. så jeg klandrer ingen.


13.Har du fått noe hjelp i etter tid? I såfall hvordan?
har fåt hjelp av helsesøster, bup, 3 forskjellige psykologer, bris(bukerud regionens incest senter),
smi oslo, psykisk helse, lege. jeg vil vel mer eller mindre ikke kalle det hjelp, er en grunn til at jeg ikke er på alle
stedene lenger. har for det meste vært samtaler om temaet, hva jeg skal gjøre videre osv.
 
14.Måtte du oppsøke hjelpen selv?
mamma ringte først helsesøster, det var det som satt det igang. etter en stund sluttet jeg med samtaler
overalt. men samboern fikk meg til å oppsøke hjelp igjen.


15.Syntes du at du har fått god nok hjelp fra det offentlige? (helsesøster,barnevernet o.l)
NEI! det syntes jeg ikke.


16.Hva syntes du samfunnet burde gjøre for å skape større åpenhet om seksuelle overgrep?
snakke mer om det! at det blir tatt inn i skolen, kanskje også barnehagene.

Én kommentar

Foto Liz

28.mai.2010 kl.19:43

veldigbra! Takk for det, oppgaven ble super =)

Skriv en ny kommentar

etlivenbarndom

etlivenbarndom

21, Lier

Jente på 21 fra Lier, elsker å ta bilder av natur. sliter med angst, deprisjoner og tvangstanker etter barndommen min med incest osv. noe du lurer på som du kanskje ikke vil ta her på bloggen så send gjærne en mail. stiima89@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits