Lenge siden...

Nå er det lenge siden jeg har blogget her..
Jeg har vel egentlig konsentrert meg om den andre bloggen min.(foto bloggen)

Jeg ser at det er mange som leser bloggen min for det om det ikke er noen nye innlegg her.
Så derfor tenkte jeg at jeg kunne si litt om hvordan ting er nå.

Jeg er i praksis i en NY barnehage, aldri gruet meg så mye til noe i hele mitt liv tror jeg.
Jeg begynte å gråte skikkellig på skolen når det gikk opp for meg at jeg skulle på en ny plass med nye mennesker.
Men det har gått bra, har vært der en uke nå og jeg lever =D
Veldig hyggelige mennesker.

Uansett da, jeg går jo fortsatt til psykologen min.
Vi MÅ nesten starte å snakke om overgrepene snart.
Jeg har klart å vi meg unna det i mange år forsi jeg ikke har klart å ta de problemene.
Jeg har på en måte godtatt at det har skjedd, men ikke turt å gå inn i det.
men nå har lege, gynekolog og lærer sakt at jeg MÅ ta tak i det for å virkelig komme meg videre.
Så må vel nesten bare gjøre det etterhvert.

Har vært veldig mye opp og ned i det siste.
Kanskje jeg skal fortsette å skrive her...?!

Kommer DU til å lese?


<3

Jeg dropper 17 mai

alle her inne snakker om hvordan de gleder seg til imorra.
-gå i tog.
-møte venner.
-ha det fint.
-spise is.
osv...

men jeg føler bare at denne dagen er et helvete!
17 mai er en av de dagene jeg ikke kan fordra.
føler det bare er bry..
-masse folk
-angst
-bråk.
-fulle menn.
osv.


men for dere som skal feire så får dere kose dere masse =D
gleder meg til jeg også kan feire denne dagen "normalt"

håper det blir fint vær for de som skal tidlig ut å gå i tog.
kjipt med regn veit jeg.


<3

http://stinemariefoto.blogg.no

jeg kommer ikke til å skrive så mye mer på denne bloggen nå tror jeg.
kan hende det kommer et innlegg i ny og ne..

men skal fokusere litt på fotobloggen min i stede.
så om du vil så er det bare å følge med =)

intervju: overgrep, hjelp osv.

ei venninne av meg hadde en oppgave på skolen om overgrep.
da intervjuet hun meg.

her er da intervjuet:

1.Hvem var overgriperen?
-pappa


2.Når startet det?
-når jeg var mellom 4 og 6 år.


3.Har og når evt. sluttet det?
-det er over. det sluttet da pappa tok livet sitt i 2003, da jeg var 14 år.


4.Hvordan påvirket det deg da og den dag i dag? (selvbilde) (skyldfølelse)
da påvirket det meg på andre måter enn den dag i dag. jeg var veldig redd og engstlig til
enhver tid. redd for at det skulle skje noe. nå så har jeg fått angst, deprisjoner, veldig
dårlig selvtillit, og skyldfølelse (for det om jeg egentlig innerst inne vet det ikke var min skyld)


5.Har du tenkt på, eller forsøkt å ta ditt eget liv?
jeg har mange ganger tenkt på å ta livet mitt. jeg har også prøvd en gang. når jeg prøvde så
var det for å slippe å fortelle noe om det som hadde skjedd.nå når jeg kun har tenkt på det er
det for å slippe unna alle problemene som har fulgt med.


6.Hva hindret deg til å fortelle om det?
det som hindret meg var jo det at pappa sa jeg IKKE skulle si noe ti noen. man har jo respekt for
foreldrene dine. han nevnte også spesielle personer jeg ikke skulle si noe til og det var
mamma og min beste vennine. å hvem skulle jeg da si det til?


7.Hvordan stoppet det? Fikk vedkommende straff?
det stoppet da pappa tok livet sitt. vis han ikke hadde gjort det så er jeg redd det kunne holdt på
ennå lenger enn det gjorde. siden han var så feig å tok livet sitt og jeg ikke turte å fortelle noe
så fikk han ingen straff.


8.Har vedkommende forsøkt å ta kontakt med deg i etter tid?
siden han er død, så nei.


9.Hvordan reagerte folk rundt deg når du sa det? (familie)
mamma var den første jeg fortalte det til å hun reagerte med å trøste meg og faktisk tro meg. noe som var
veldig bra eller så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. men familien til pappa(bestemor og tanter)
trodde det kun var noe jeg sa for å hevne meg på pappa fordi han tok livet sitt.


10.Ønsker du å fortelle meg hva overgriperen gjorde? (nei for personlig)
tror kanskje ikke det er så innteresant for andre å vite. men han drev jo også med psykisk terror.


11.Har du fått en større eller mindre åpenhet med de rundt deg etter at det kom frem?
altså i familien er det ikke mye åpenhet om det. men blant venner har det vært mye bedre. folk har virkelig
forstått meg. og noen har spurt veldig mye (noe som er veldig bra, for da blir det ikke så mye tabu)


12.Legger du skyld på at noen ikke oppdaget dette før?
egentlig ikke, jeg vet at pappa skjulte dette veldig godt for omverden. så jeg klandrer ingen.


13.Har du fått noe hjelp i etter tid? I såfall hvordan?
har fåt hjelp av helsesøster, bup, 3 forskjellige psykologer, bris(bukerud regionens incest senter),
smi oslo, psykisk helse, lege. jeg vil vel mer eller mindre ikke kalle det hjelp, er en grunn til at jeg ikke er på alle
stedene lenger. har for det meste vært samtaler om temaet, hva jeg skal gjøre videre osv.
 
14.Måtte du oppsøke hjelpen selv?
mamma ringte først helsesøster, det var det som satt det igang. etter en stund sluttet jeg med samtaler
overalt. men samboern fikk meg til å oppsøke hjelp igjen.


15.Syntes du at du har fått god nok hjelp fra det offentlige? (helsesøster,barnevernet o.l)
NEI! det syntes jeg ikke.


16.Hva syntes du samfunnet burde gjøre for å skape større åpenhet om seksuelle overgrep?
snakke mer om det! at det blir tatt inn i skolen, kanskje også barnehagene.

Vil du fortsette å se bildene mine?

da må du legge meg til som venn på den andre bloggen min som er:
http://stinemariefoto.blogg.no

der kommer jeg til å forsette å legge ut bildene mine.
håper jeg ser kjente fjes der =)

Gårsdagen gikk.....

Overaskende bra =D

personen som er tidligere overgriper tok meg i hånden og hilste.
jeg gjorde som noen her inne på bloggen anbefalte så jeg bare måtte "glemme" hvem han egentlig var.

jeg klarte meg hele dagen uten at det ble anfall eller noe som helst jeg overså personen så godt det lot seg gjøre.

så..
nå er den dagen overstått og jeg klarte meg =D



<3

Møter en overgriper i dag =O

ja, som sakt så kommer jeg til å møte på en overgriper i dag.
igen av mine overgripere, men noen andres.

trenger ikke si hvem mannen er, men han har tidligere vært inngiftet i familien min.
han kommer i konfirmasjonen i dag og jeg aner ikke om jeg kan klare det.

jeg var mye hos denne mannen når jeg var minde, overnattet hele helger osv. men andre var alltid tilstede så skjedde ikke noe. men i ettertid så har jeg fått vite at han er en av de "slemme" mennene. dette har egentlig ikke plaget meg så mye, siden jeg ikke har vist noen ting før.

men jeg fikk vite at han hadde forgrepet seg på 2 av sine døttre! 2! herregud.
men han har også sittet inne for det. (ikke lenge nok)

men i dag skal jeg møte han, være i samme hus som han.
hva om jeg slår?
hva om jeg får angst anfall?
hva om jeg bare bryter sammen?

er så mye jeg gruer meg til.
men jeg og samboern har en plan om at jeg  ikke klarer å bli så skal vi ta oss en kjøretur.


ønsk meg lykke til

<3

Da er jeg i Tr.heim

nå sitter jeg her i nord, skal i konfirmasjon til kusina mi.

utrolig deilig å komme seg litt bort fra Lier, bare ta en pause.
eneste nedturen med å være her er at det er hos familien til pappa.

så det kommer stadig vekk noen komentarer om hvor fin han var, både fra tante og mamma.
men jeg får vel bare ovelevde det også. noen klarer  jo fortsatt å ha fine tanker om han.

men som sakt veldig deilig med nytt sted og nye inntrykk.
så skal nyte dagene jeg har her.
er veldig godt og bra å komme seg vekk i perioder.


<3

Brev fra advokaten kom i dag..

jeg gikk i posten og der fant jeg et brev til meg selv.

jeg åpne og så det var fra advokaten.
hun har sendt mail til voldsofferkontoret for å høre hva som skjer i saken min.
så jeg fikk da svaret i posten, og sånn ligger det ann:

de veter på inormasjon fra NAV om hvor mye penger jeg har tapt i tiden jeg har gått på attøring.
når de får denne informasjonen så fortsetter de saken. det kan ta opp til 6 mnd. men de trodde de skulle klare å ta en avgjørelse i saken før den tid.

så det blir spennende å se hva som skjer, jeg har ikke høye forhåpninger om å få noe som helt tilbake. men verdt et forsøk =)


<3

Fått meg katt, Rufus <3









ENDELIG har Rufus flyttet hjem til oss.
har vist i mange uker at han skulle komme, så har gledet meg som et lite barn siden dagen jeg fikk vite at han var min.
så i går kjørte vi ned til Notodden å hentet han, ennå søtere enn førrste gang jeg så han =D
han har gjort livet mitt mye bedre, bare tanken på at jeg skulle få katt og nå som han er her.

han ligger på fanget mitt så fort jeg setter meg i sofaen.
han mjauer med en gang jeg/vi blir borte.
han er bare nydelig!
Les mer i arkivet » Juni 2010 » Mai 2010 » April 2010
hits